Ingrid er andreårslærling og har gode råd for å bli kjent med andre på arbeidsplassen.
Ingrid er andreårslærling og har gode råd for å bli kjent med andre på arbeidsplassen.
Det var hovedsakelig litt sånn press fra folk rundt meg. Veldig mange hadde en tendens til å automatisk tro at jeg skulle bli lærling. Men der jeg hadde praksisplass var det så godt arbeidsmiljø at jeg tenkte at hvis jeg tar læretid, så får jeg litt arbeidserfaring, jeg kan få litt inntekt og jeg får et fagbrev som jeg kan bruke til seinere. Så jeg tenkte at hvis jeg skal bli lærling, så vil det være der som jeg har fått praksisplass.
Jeg vil ha sagt at de som er der på læreplassen, kan være like nervøse som lærlingen. Det er jo noen veiledere som kanskje har lærling for første gang. Så jeg tenker at du skal være obs på at de som jobber der, kan være like nervøse på å møte deg som det du er på å møte dem. Ikke at de er så engstelige for at du skal være der, men de håper de kan være til nytte for deg og ønsker å kunne hjelpe deg.
Så jeg vil ha sagt at du kan senke skuldrene, prøv å bli en del av gjengen, være deg selv og vite at de som er der, ønsker å hjelpe deg.
På noen av arbeidsplassene er de veldig flinke på å inkludere lærlingene. Men hvis du ofte er veldig avvisende eller tilbaketrukken, så vil jo folk sakte men sikkert trekke seg tilbake. Ikke fordi de ikke liker deg, men fordi det er det som er naturlig for oss mennesker. At når vi møter motstand i kommunikasjonen, så kan man gjerne bli litt usikker sjøl. Så du må bare huske på at de som du jobber med, òg er mennesker. Så du må bare prøve å inkludere deg sjøl, og fortelle litt om hvem du er og ting du liker. Bli kjent med dem og prøve å ha det kjekt med dem.
Hvis jeg skulle oppleve at jeg ikke helt kommer meg inn i arbeidsmiljøet, så må jeg bare prøve litt mer selv. F.eks. i den ene avdelingen på min jobb så kan det fort hende at de tar seg en liten pause sammen eller går ned til lunsjen individuelt uten at man helt sier fra til folk.
Og da kan det skje at man blir litt glemt. Men da er det bare å sette seg sammen med dem og prøve å hilse på dem, og så får du alltid et smil tilbake, og en samtale begynner veldig fort.
Kanskje ikke så veldig masse, men det vil jo alltid være noe. Jeg har opplevd at noen av de som jobber der, kan være litt sånn pushete på å prøve å inkludere deg, eller prøve å gjøre et eller annet kjekt sammen. Og det er ikke noe galt i det, men når jeg som person kan ha litt vansker med å si nei iblant, så kan det for meg føles litt pressende iblant å gjøre det litt vanskelig å gjøre det som jeg selv har mest lyst til. Men samtidig er det viktig å prøve å pushe seg sjøl litt iblant òg.
Kontoret mitt er det veldig flott og moderne, men er overraskende hvor masse vi sliter med de kaffemaskinene. Det er snakk om nesten hver dag. Det kan skape litt irritasjon på jobben, som jeg syns det er veldig søtt å se. Jeg syns det viser litt hvor menneskelige alle sammen der er, når jeg ser at folk blir sinte på kaffemaskinen som ikke funker
Jeg vil ha sagt at det som er viktigst, er å engasjere deg på arbeidsplassen. Prøve å vise litt interesse for ikke bare arbeidsoppgavene dine og jobben, men òg kollegaene dine. At du er interessert i å bli en del av dem, inkludere deg og være deg sjøl. Prøv å bli med på et godt fellesskap der du er.
Men i tillegg vil jeg ha sagt at det er veldig viktig at du har det kjekt på fritiden også. For du skal jo ikke være på jobben hele tiden, og så kommer du hjem, og så har du ikke noe å finne på. Så vil jeg ha sagt at det kan være lurt å ha noen venner du kan kontakte, eller andre lærlinger du ikke har møtt før, men har kanskje nylig møtt gjennom jobb eller opplæringskontoret. Om du prøver å bli kjent med nye, eller bare gjør noe kjekt for deg sjøl. Finn en balanse og vit at du ikke er forplikta til å fokusere fullstendig på jobben. At du har ditt eget liv.
Ja, kanskje bare kom på jobb med et smil. Så du må ikke være redd for at du skal sette deg inn i en viss rolle. Bare fordi du er lærling, betyr ikke det at du er mindre der.
