Hvis du ikke har oversikt over inntekter og utgifter kan det fort bli stressende. Et enkelt budsjett gir deg kontroll.
Hvis du ikke har oversikt over inntekter og utgifter kan det fort bli stressende. Et enkelt budsjett gir deg kontroll.
For mange er det første gangen man har en fast inntekt, og første gangen man må tenke på ting som regninger, skatt, og sparing.
Det kan være litt mye på én gang, men det går fint!
Her får du noen enkle forklaringer og tips for å forstå din egen økonomi bedre.
Et budsjett er en plan for hva du tjener, og hva du bruker penger på.
Du skriver opp hvor mye du får inn hver måned (som for eksempel lønn og evt. stipend), og hva du bruker penger på (som mat, mobil, strøm og husleie).
Mange ungdommer tenker ikke over at voksne har mange faste utgifter. Her er noen eksempler:
Hvis du ikke har oversikt over inntekter og utgifter, er det lett å bruke mer enn du har, og da kan det fort bli stressende. Et enkelt budsjett gir deg kontroll.
Når du jobber, får du feriepenger i stedet for å få vanlig lønn når du har ferie. Feriepenger er penger du har “spart opp” året før – for de fleste er dette 10,2% eller 12 % av det du tjente i fjor.
Hvis du starter som lærling på høsten og nesten ikke har jobbet før det, får du lite feriepenger i juni. Mange får et lite sjokk første gang det skjer, for det betyr at du ikke får vanlig lønn i juni, men likevel må betale husleie, mat og mobil som vanlig.
Derfor er det lurt å spare litt ekstra de siste månedene før sommeren, så du har noe å leve av i juni.
Det er veldig lett å bruke masse penger når man får sin første lønn. Plutselig har du råd til klær, spill, takeaway og ting du har ønsket deg lenge.
Men husk: Hvis du bruker mer enn du får inn, må du låne penger – og det kan bli dyrt. Kredittkort og kjøp på delbetaling kan føre til at du må betale mye mer enn det varen egentlig kostet.
Et smart tips er å sette av penger til sparing med én gang lønna kommer, så bruker du ikke alt med en gang.
Du er ikke alene hvis du synes det er vanskelig å holde styr på økonomien. Det er faktisk ganske vanlig. Snakk med noen du stoler på – en rådgiver, foreldre, banken, en kollega eller kontaktperson på jobben. Det finnes også gratis veiledning på nettet og fra kommunen.
Som lærling kan du søke om stipend og lån fra Lånekassen, akkurat som elever og studenter.
Hvis du har flyttet hjemmefra fordi du har læretid et annet sted, kan du ha rett på borteboerstipend. Det betyr at du får ekstra penger hver måned fordi du bor borte. Det kan være til hjelp med husleie, strøm og mat.
Du kan også søke om utstyrsstipend, og i noen tilfeller lån, hvis du trenger det.
Gå inn på lanekassen.no og sjekk hva du har rett på.
I flere fylker får lærlinger et studentbevis. Det kan du bruke til å få rabatter mange steder – for eksempel på kollektivtransport, kino, treningssenter, konserter og matbutikker.
Noen butikker har egne rabatter for ungdom og studenter, så det lønner seg å spørre! Søk etter rabatter i området der du bor.
Når du tjener penger i Norge, må du betale skatt. Skatt er penger du betaler til staten, som brukes til å dekke ting vi alle har nytte av – som skoler, sykehus, veier, politi og NAV.
Hvor mye du betaler i skatt, avhenger av hvor mye du tjener. Skatteetaten regner ut hvor mye du skal betale, basert på hva du tror du vil tjene i løpet av året. Dette kalles skattekort, og bedriften din henter det elektronisk. Du trenger ikke gjøre noe selv – men det er viktig å sjekke at alt stemmer.
Se på lønnsslippen hver måned. Der står det:
Hvis noe ser rart ut – spør på jobben eller snakk med Skatteetaten.
BSU står for Boligsparing for Ungdom. Det er en spesiell sparekonto for deg som er under 34 år. Du kan spare inntil 27 500 kroner i året (per 2025), og pengene må brukes til å kjøpe din første bolig.
Fordeler med BSU:
Snakk med banken din om hvordan du kommer i gang. Du må betale skatt for å få skattefradrag.
Pensjon er penger du skal leve av når du blir gammel og slutter å jobbe. Når du jobber som lærling, kan du allerede begynne å tjene opp pensjon – og hvis du vil, kan du også spare litt ekstra selv.
Du kan starte med en vanlig sparekonto, eller opprette en egen pensjonssparekonto. Det viktigste er å komme i gang med litt sparing – selv 100–200 kr i måneden hjelper på sikt, og gir deg trygghet om noe uventet skulle skje.
