TEMA
Hva er følelser?

Følelser er ikke farlige – de hjelper oss å forstå hva vi trenger. I denne artikkelen lærer du om følelser, toleransevinduet og får nyttige øvelser for å håndtere dem.

TEMA
Hva er
følelser?

Følelser er ikke farlige – de hjelper oss å forstå hva vi trenger. I denne artikkelen lærer du om følelser, toleransevinduet og får nyttige øvelser for å håndtere dem.

Innhold på siden
  • Om følelser
  • Eksempler
  • Toleransevinduet
  • Den kognitive diamant
  • Øvelser
  • Andre ressurser
Om følelser

Følelser er et av menneskets viktigste overlevelsessystemer, og er der for å hjelpe oss.  

Hvorfor har vi følelser? 

  • Følelsene uttrykker et behov
  • Nødvendig for overlevelse
  • Helt grunnleggende for all handling og motivasjon
  • Mennesket er programmert for å forsøke å unngå ubehag og oppnå nytelse
Eksempel på følelser

FØLELSE

HVORFOR

BEHOV

Sinne

Noe viktig er truet

Sette grenser

Glede

Forsterker noe som er bra for oss

Viktig behov ivaretatt

Interesse

Jeg vil vite mer

Utforske

Skam

Fare for å bli utestengt fra flokken

Annerkjennelse

Primærfølelse og sekundærfølelse

Toleransevinduet er en modell for å forstå følelser i kroppen. Vi har det best når vi er inne i vinduet, ikke over eller under.

Når vi er inne i vinduet er vi rolige, lett for tilpasse energi og følelser til den situasjonen vi er i.

Inne vinduet har vi det bra, tanken og fornuften er tilgjengelig og vi kan lære, leke og utforske omgivelsene rundt oss. 

Når vi er over toleransevinduet er pulsen høy og musklene klare for handling. Vi blir fort sinte, kan skyve andre fra oss, føle uro i kroppen og vi kan få problemer med å finne roen eller sove. Vi er i fight og flight modus. 

Når vi er inder toleransevinduet slår hjertet saktere og vi kan bli kalde og klamme i armer og bein. Vi orker lite, kjenner oss nedstemt og føler lite. Vi kan være i Frys-modus.

Vi kan bruke toleransevinduet til å bli kjent med kroppen og skjønne hva som skjer.

Noen ganger er det nødvendig å være utenfor toleransevinduet for å håndtere situasjonen.

Her finnes det ingen fasit.  

Toleransevinduet

Toleransevinduet er en modell for å forstå følelser i kroppen. Vi har det best når vi er inne i vinduet, ikke over eller under.

Når vi er inne i vinduet er vi rolige, lett for tilpasse energi og følelser til den situasjonen vi er i. Inne vinduet har vi det bra, tanken og fornuften er tilgjengelig og vi kan lære, leke og utforske omgivelsene rundt oss.

Når vi er over toleransevinduet er pulsen høy og musklene klare for handling. Vi blir fort sinte, kan skyve andre fra oss, føle uro i kroppen og vi kan få problemer med å finne roen eller sove. Vi er i fight og flight modus.

Når vi er inder toleransevinduet slår hjertet saktere og vi kan bli kalde og klamme i armer og bein. Vi orker lite, kjenner oss nedstemt og føler lite. Vi kan være i Frys-modus

Vi kan bruke toleransevinduet til å bli kjent med kroppen og skjønne hva som skjer. Noen ganger er det nødvendig å være utenfor toleransevinduet for å håndtere situasjonen. Her finnes det ingen fasit.

 

TOLERANSEVINDUET-MODELLEN

Hvordan håndtere vonde følelser? 

TIPP (når man er utenfor toleransevindu)

  • T – Temperatur
    • Dypp ansiktet i kaldt vann mens du holder pusten

  • I – Intens trening
    • Det holder med ti minutters intens bevegelse

  • P – Paced breathing
    • Pust SAKTE – ca 5-7 inn- og utpust på 1 minutt
    • Gjør i ett til to minutter

  • P – Progressiv muskelavslapning
    • Stram og slapp av i hver muskelgruppe
    • Begynn med ansikt og beveg deg nedover kroppen

 

Sett ord på følelsen (innenfor toleransevinduet)

  • Gi det du kjenner på et navn
  • Ikke prøv å endre på det, det gjør det mindre overveldende
  • Følelsene regulerer seg selv
  • Finn en følelsesordbok (eks. https://psyken.no/prg/p)

 

Handle motsatt (innenfor toleransevinduet)

  • Gi navn på følelsen eller fornemmelsen
  • Vurdering
  • Hva får jeg lyst å gjøre?
  • Vil det være hjelpsomt for meg?
    • Her og nå
    • På sikt
  • Handle: Jeg velger å handle motsatt fordi det vil hjelpe meg
Hvorfor har vi tanker?
  • Tanker hjelper oss å skape mening i verden
  • Tanker hjelper oss å planlegge
  • Tanker hjelper oss å løse problemer
Hvorfor blir noen tanker viktige?
  • Det henger sammen med oppmerksomheten vår
  • Oppmerksomheten er som en lommelykt – der det lyser velger vi å ha oppmerksomhet.
  • Men oppmerksomhet flytter seg automatisk, for eksempel ved høy lyd eller smerte

 

Vi kan ikke styre at tanker kommer, men vi kan styre hvor mye oppmerksomhet vi gir dem.

Hjernen er som en problemløsningsmaskin. Veldig ofte hjelper den oss, men ikke alltid. Tanker om hendelsen påvirker følelsen knyttet til hendelsen. Ved bevissthet rundt negative tanker kan vi utfordre dette.

Negative tanker kan føre til at vi tenker for mye på det, eller forsøker å unngå situasjoner. Derfor er det viktig å være bevisst på dette. Den kognitive diamant viser hvordan alt dette henger sammen.

Den kognitive diamant

DEN KOGNITIVE DIAMANT

Her er et eksempel på hvordan samme situasjon kan gi ulike tolkninger og kroppslige reaksjoner.

Tenk over dine situasjoner i hverdagen og se om du kan utfordre dine tankemønstre.

SITUASJON

TOLKNING

KONSEKVENS

Trigger eller utløser en tanke

Tolkning

Følelse, kroppslig reaksjon

EKSEMPEL på ulike tolkning av samme situasjon

Innkalt til samtale hos leder

Gleder meg til å vise hva jeg har arbeidet med

Glad

Rolig

Innkalt til samtale hos leder

Gruer meg til å få tilsnakk for å ikke arbeide bra nok eller prestere

Engstelig

Frykt

 

HVORDAN kan vi jobbe med tankene våre?

Tankene er ikke problemet i seg selv – men hvordan vi forholder oss til dem

  • Hvilke tanker har jeg om tankene mine?
  • Tenker jeg det er nyttig å bekymre meg?
  • Eller tenker jeg kanskje at det er farlig å bekymre seg?

 

Avslapningsøvelser

Hvis kroppen er aktivert skanner oppmerksomheten etter farer

Hvis vi har lite ytre stimuli – for eksempel når vi skal sove – er det også lettere at oppmerksomheten blir opptatt av tankene våre.  Da kan det være nyttig å bruke øvelser som roer ned kroppen, slik som denne pusteøvelsen:

  • Puste dypt 5 ganger.
  • Puste inn på 5 og ut på 5
  • Telle ned baklengs fra 100, gjerne med 2 og 2 eller 3 og 3.

 

Grublebok

  • Skriv ned tankene dine
  • Still deg selv noen kontrollspørsmål:
    • Er det noe som beviser at dette er sant?
    • Ville jeg sagt dette til en venn?
    • Kan det være andre tolkninger?
    • Er dette problemet noe jeg kan løse nå? Eller skal jeg la det ligge?

 

Kontortid for grubling

  • Sett av 15 min hver dag der du skal sette deg ned og gruble.
  • Ikke ha kontortiden for sent, men i god tid før leggetid.
  • Gjør noe som distraherer deg når kontortiden er over slik at du ikke fortsetter å gruble.
  • Når bekymringene kommer i løpet av dagen kan du minne deg selv på at dette kan jeg ta i kontortiden.

 

Ny plan – oppmerksomt nærvær

  • Legg merke til tankene
  • Akseptere tankene
  • La gå forbi
  • Gjør noe annet (flytt oppmerksomheten)
    • Tenk på noe du gleder deg til
    • Bruk sansene dine
    • Beveg kroppen

 

Problemløsningstre

Bruk problemløsnings-treet under til å flytte oppmerksomheten din:

PROBLEMLØSNINGSTREET